Hvordan påvirker musikk hjernen vår

Musikken påvirker hjernen vår på flere måter.

Vi har alle opplevd øyeblikk når favorittbandet vårt kommer på radioen hvor vi, etter å ha kikket oss kjapt rundt for å se om noen andre ser på, kommer oss på beina og rister på rumpa mens vi synger av full hals!

I slike stunder føler vi oss plutselig jublende glad og fulle av energi, samtidig som verden er en fantastisk plass – og dette er nærmest for en av de reneste formene for lykke man kan føle, selv om det kan være litt flaut hvis naboen ser seg nødt til å banke i veggen for å få deg til å kutte bråket!

Vi har alle følt det på denne måten og vi kjenner det igjen, og vi har også en tendens til å anta at dette er nokså normalt, ikke sant? Men vent litt; hvis du tar et skritt tilbake og tenker logisk på det – hvorfor skal noen rytmer og en melodi gjøre det slik at du hopper rundt som en gal person? Hva er meningen med det og hvorfor skjer det? Og hvorfor er det slik at når det kommer en trist låt på radioen så får du lyst til å gråte? Selv uten tekster og noen annen kontekst?

Helt åpenbart er det at noe spennende skjer i hjernen, så la oss ta en kikk og finne ut litt mer om fenomenet.

Så; hvorfor føler vi oss slik når vi hører på musikk? Hvordan påvirker musikk hjernen vår?

Vi gir deg noen hint i vår artikkel her!

Synkronisert

En ting som forskningen fastslår når det kommer til musikk er at den kan påvirke hjernebølgene våre. Med andre ord: å lytte til musikk kan føre til at hjernebølgene våre resonnerer i samme tempo, og dette igjen kan føre til at kroppen vår synkroniserer seg på mange forskjellige måter: hjerterytmen kan øke eller bli roligere og det samme kan skje med pusten vår.

Musikk dopamin serotonin

Musikk kan gjøre deg lykkelig, og utløser såkalte lykkehormoner!

Allerede her vil dette kunne ha en innvirkning på hvordan du føler deg. Når hjerterytmen og pusten er sakte vil dette naturligvis få oss til å føle oss mer rolig – noe som kan være grunnen til at såkalt ambient musikk (atmosfærisk, visuell og rolig) vil få oss til å føle oss roligere.

Samtidig kan en økt hjerterytme og pust få oss til å føle oss mer energisk og klar til å gjøre noe – hvilket er en av grunnene til at spillelister med treningsmusikk kan være så effektive for å få oss gjennom en knallhard treningsøkt.

Så langt ser det ut til at mennesker og enkelte fugler har en slik reaksjon på musikk.

Kjemi

Samtidig virker det som om at det er litt mer som foregår under overflaten når vi lytter til musikk, og dette har med kjemi å gjøre.

Når du for eksempel lytter til behagelig musikk kan dette føre til produksjon av serotonin og dopamin, og dette er lykkehormoner som produseres når vi er fornøyde, tilfredse eller når vi spiser god mat – for å nevne noe.

Minner

En annen effekt musikk har på de fleste av oss er at den kan få gamle minner til å komme strømmende tilbake. Når du hører den låten som brukte å lytte til sammen med en ungdomskjæreste kan dette få deg til å føle deg trist. Når du hører en låt som var på topplistene når du var 18 år får deg kanskje til å bli glad eller lunefull – alt etter situasjonen som kommer strømmende tilbake til deg.

Grunnen til dette er at det å lytte til musikk ser ut til å aktivere hippocampus – den del av hjernen som er ansvarlig for å lagre langtidsminner. Uansett hvor mange ting som kan ha pågått på den tiden så er det musikken som sannsynligvis vil danne en spesielt sterk assosiasjon til det spesifikke minnet. De som lider av Altzheimers og demens kan faktisk bli hjulpet til å huske tidligere tapte minner ved bruk av musikk.

Lærte responser

Så langt ser det ut til å vår reaksjon og verdsettelse av musikk kommer på grunn av noen endringer som rytmen og melodien kan forårsake i hjernen og kroppen vår. Når man snakker om assosiasjoner så kan også dette hjelpe med å forklare noen av de mer subtile effektene som musikken har.

Selv om reaksjonene våre på musikk virker å være relativt konsistent mellom kulturene, så kan dette ha blitt overdrevet av mediene og de tingene vi utsettes for. Glad musikk er noe som vi alle forstår som ‘glad’, og derfor spilles den i glade anledninger (som i bursdager eller bryllup) og i lykkelige filmscener.

I mellomtiden så har ofte trist musikk en lav hastighet med molltoner, og slike vil for eksempel ofte brukes i begravelser eller i triste filmscener. Det er derfor ikke så utenkelig å forestille seg at noen av våre responser til musikk læres gjennom assosiasjoner – og derfor styrker reaksjonen vår på den.

Hvorfor?

Det egentlige spørsmålet er jo hvorfor hjernen vår responderer på denne måten. Hvorfor faller vi automatisk inn i rytmen til musikken vi hører. Og hvorfor utløser dette produksjon av dopamin?

Frustrernede nok så er ikke svaret på dette spørsmålet fullstendig kjent og det er noe som forskere fortsatt er på utkikk etter å få svar på.

Trommer musikk territorie

Kanskje har våre kroppslige reaksjon på musikk noe med evolusjon å gjøre?

Uansett: det er de som har forsøkt å svare på spørsmålet ved å se på musikk fra et utviklingsperspektiv.

Noen innenfor dette feltet har det standpunktet at musikk er et eksempel på eksaptasjon. Dette betyr at musikken i seg selv ikke er adaptiv, men i stedet for er en biprodukt av annen adaptiv adferd.

Det kan være at musikken etterligner bestemte lyder som våre primitive hjerne en gang assosierte med sikkerhet, mat og ly (slik som kvitrende fugler eller klukkende vann). På samme måte vil det da være slik at vår tendens til å matche rytmen i musikken kan være relatert til vår tendens til å matche rytmen til andre mennesker som vi interagerer med (som igjen hjelper oss å bygge harmoni).

Andre teorier har spekulert i direkte adaptiv opprinnelse av musikken. Det kan være slik at musikken opprinnelig ble dannet som en måte å markere territoriet på – at vi brukte rop og rytmer for å skremme bort inntrengere (å slå på trommer brukes ofte territorielt også i dag) og at dette senere ble nyttig som en form for sosialisering, og som en måte å bringe sammen et samfunn på.

Men; dette er forøvrig bare teorier og er i beste fall kontroversielle. Musikk er fra naturens side modulær og er bygd opp av forskjellige deler (rytmer, instrumenter, melodier, tekster osv), og dette gjør det vanskelig å forklare gjennom et enkelt adaptivt behov.

Så for øyeblikket er effekten musikken har på hjernen våre fortsatt litt av et mysterium, men det gjør den i hvert fall enda mer mektig?